Et lite essay om Kung Fu.

Man kan lure på hva som gjør at jeg møter opp til trening tre dager i uken og gjør omtrent alt for å komme på hver eneste trening, uansett hva som måtte dukke opp.
Tanken som slo meg var at for en mann som meg, som har vært plaget med revmatisme i mange år, virket det kanskje ikke som en god ide å starte med å trene kampsport.
Det skulle vise seg at kampsport egentlig ikke har så mye med Kung Fu å gjøre, siden fokuset på treningene er å bygge opp kroppen psykisk og fysisk.
Bevegelsene man lærer for å forsvare seg selv, er utmerkede redskaper til å hanskes med muskel og leddsmerter.
I klubben var det ingen som påpekte at jeg til å begynne med hadde åpenbare problemer med å henge med på treningene, i stedet for oppdaget jeg at jeg var blitt medlem i en klubb med mange trivelige mennesker som alltid var behjelpelig med å dele av sin erfaring og kunnskap om Kung Fu.
Det sier seg selv at i et slikt miljø, er det vanskelig å ikke føle seg hjemme.
Et fenomen blant klubbens medlemmer er at det ikke finnes ufine fakter som mobbing og rasisme, det er simpelthen ikke plass til den slags blant klubbens multikulturelle medlemsmasse.
I tillegg slipper du motejaget med å ha det siste moteriktige treningstøyet, du slipper at folk leker med smartphones og legger ut selfier på Instagram og Facebook.
Her har alle like drakter og alle er like svette av treningen.
Forskjellen fra et vanlig treningsstudio er at du trenger å forholde deg til kun en trener, en trener som har over 50 års erfaring!!
Treningsformen det undervises i har stått seg i over 600 år og står seg fortsatt, som et upåklagelig system for å fremme den fysiske og psykiske helsen.
Når det kommer til selvforsvar, skal det være ingen tvil om at Kung Fu er et av de mest pålitelige selvforsvarssystemene som eksisterer.
Ulempen og fordelen er at graderingene, kunnskap og teknikken tar lengre tid å mestre sammenlignet med andre kampsporter, men en ny stripe eller et nytt belte smaker alltid bedre når man har trent hardt og lenge for å få den.
Dette står seg godt med regelen om å «fortsette selv om det er vanskelig», det er også noe av grunnen til at det er kun tre personer som i løpet av 34 år har oppnådd graden sort belte i klubben.
Man kan si at innad i klubben er det viktig å fremme sunne holdninger som god helse, fysisk og psykisk styrke, ærlighet, høflighet, disiplin, god treningsmoral, antirasistiske holdninger og avstå fra mobbing, men minst like viktig er det voldsforebyggende arbeidet.
Takket være et godt miljø blant klubbens medlemmer, trenger man ikke anstrenge seg for å fremme disse verdien; det går nærmest automatisk.

Mvh Lars R. Bang